Thomas Skavhellen

Jeg har vært på en tre ukers lang reise til India sammen med min kjære og jeg kan med hånden på hjerte si at dette har vært en av de beste feriene jeg har hatt. Tre uker er helt klart for lite når man ønsker å reise litt rundt i India, men samtidig kan man også bli litt sliten av alle inntrykkene man får siden det er så mye å se. Jeg lærte masse på denne India turen som gjør meg mer forberedt når man skal reise på andre ferier utenom de vanlige turistrutene. Her har jeg samlet 10 ting jeg lærte i India.

1. Det er umulig å unngå Delhi Belly
   Dette er noe vi hørte masse om før vi reiste. Vi var garantert å bli dårlig og det kunne bli skikkelig ille og vi burde forberede seg på det verste. Jeg tror vi var veldig forberedt og brukte antibac som om det var religion. Vi brukte også en del Idoform når vi husket det og holdt magen relativt bra i sjakk. Kun en kveld og ca 24 timer var vi skikkelig syk med både oppkast og diaré. Uheldigvis for oss så kom det den dagen vi skulle fra Goa til Mumbai og jeg er veldig glad for at vi valgte fly istedenfor tog slik vi hadde ønsket. Det er med andre ord kanskje umulig å unngå Delhi Belly, men om du bare passer på og følger regler som å kun drikke  og pussetenner i flaskevann, bruke Idoform etter hvert måltid og bruke antibac som religion så minsker du risikoen for noe alvorlig.
2. Alle barn har tilgang til skole og skolen er gratis
   Dette var for meg en myte og jeg var veldig sikker på at det var kun de rike som hadde tilgang til skole og at man hvertfall måtte ha nok penger til å kjøpe skoleuniformen. Dette stemmer altså ikke. Vi var så heldig å få besøke en liten Village som representerte levestandarden for mer en 75% av den Indiske befolkningen. Dette var bønder som jobbet på markene og dyrket alt fra ris til grønnsaker. For bøndene er det viktig å få mange barn slik at de kan brukes som arbeidskraft på jordet, men her har myndighetene gått inn og dekker både skolebøker og uniform samt et varmt måltid på skolen slik at familien sparer penger på mat. Det er altså foreldrene sitt valg om de sender barna på skole eller ikke. Til og med i slummene finnes det skoler for barna som tilhører den slummen. Dessverre så hopper de fleste barn av skolen etter 5 klasse. I følge en Indisk avis skyldes dette at India ikke har noen drømmer.

3. Chai te er ikke Chai te
   For oss i vesten er Chai te en deilig krydret teblanding med blant annet kanel, sortpepper. I Nord Europa kjenner vi igjen denne drikken som en Chai Latte. Men på samme måte som i Tyrkia så betyr Chai kun te i India. Den tyrkiske chai’en er en mørk sort te med masse sukker, men indere nyter teen sin slik som britene og har en mørk te med melk. Hvis man ønsker seg en Chai Latte versjon i India så heter denne Masala Chai og den er til gjengjeld veldig god. Jeg ble overrasket over hvor mye pose te og insta kaffe man fikk servert på hoteller og restauranter, håper man kommer tilbake til gamle tradisjoner igjen her.
4. Alle hoteller på Hotells.com er ikke som på bildene.
   Jeg liker vanligvis å bestille alt av hoteller flere uker i forveien når man skal på ferie, men denne gangen så ble det til at vi kun bestilte hotell for de første nettene fordi vi ikke viste helt hvilket område vi ønsket å bo i. Jeg er veldig glad for at vi ventet med å bestille alt og at vi kun bestilte for en dag eller to om gangen. Det var nemlig veldig stor forskjell mellom hvordan hotellene ser ut på Hotels.com og i virkeligheten. Heldigvis fikk vi leid oss en scooter og brukte en dag på å reise rundt for å sjekke ut mange hoteller før vi fant en som var helt ok. Vi greide også å få en billigere pris når vi møtte opp i resepsjonen en det som var tilgjengelig med 20% rabatt på Hotells.com. Absolutt verdt å reise rundt.
5. Biler som tuter er ikke nødvendigvis negativt
   Noe av det første vi bare måtte bli vant med var all støyen i de store byene. Både Delhi og resten av landene i Rajasthan samt Mumbai var byer med konstant høyt lydnivå, til og med om natten. Først trodde jeg at all denne fløytingen og tutingen fra biler og mopeder var aggressive bilister som kjørte rundt i et kontrollert kaos kalt trafikken. Det viser seg siden at tuting betyr “Hei her kommer jeg”, “Pass opp”, “Nå kjører jeg forbi” og andre vennlige ting. Jeg brukte fløyten aktivt selv når jeg kjørte moped, men jeg endte opp med noen stygge blikk hver gang jeg fløytet, så det har nok litt å se på teknikken også.
6. Det er mulig å få for mange inntrykk
   I de største byen må jeg innrømme at det fort ble veldig mange inntrykk. Man er alltid på “vakt”, passer på verdisakene sine, passer på når det kommer folk bort som bare vil hilse på deg eller ta bilder av deg og tenker ofte at her er det noe lureri på gang. I tillegg prøver man å se minst mulig turist ut og prøver å forstå og tilpasse seg til nye regler. Bare etter noen timer ute i storbyen Mumbai så merket jeg at man fort ble sliten og kun ville ligge i sengen og se på TV. Jeg tror absolutt at dette er noe man kan vende seg til over en periode. Det er sikkert også lettere å tilpasse seg miljøet når man har klare rutiner i motsetning til å ikke vite helt hvor man skal gå.
7. Graffiti er et universalt språk
   Det er så godt som ingen form for Graffiti eller gatekunst de fleste plasser i India. Det var derfor veldig gøy når vi leste om “The Grat Wall of Mumbai” som skulle være Mumbai sitt svar på Berlinmuren. “The Wall Project” som det også blir kaldt strekker seg langs en lang jernbanestrekning. Muren er inndelt i flere ruter og hver rute eller vegg har et eget nummer. Når vi besøkte veggen så vi flere 100 graffiti verk fra ungdommer i Mumbai og man trenger ikke å forstå en av Indias 22 språk for å forstå at ungdommen ønsker forandring, mindre trafikk, mindre forurensning og mer kollektivt. Ikke alle bildene var like imponerende som man er vant med fra europeiske storbyer, men gjengen bak “The Wall Project” holder kurs om grafitti og hvordan få frem sitt budskap gjennom kunsten. Fantastisk bra prosjekt!
8. Vær forberedt på uforutsette hendelser og le av de
   I begynnelsen var det ikke lett å le av dette, men når man ser tilbake på det nå så bør man være forberedt på uforutsette hendelser og bare le av de. Etter over to uker på reise så begynte vi å bli ganske lei av å bli “lurt”. I hver eneste tempel og palass vi ble kjørt til så var det alltid en guide eller en ryddehjelp som viste oss hemmelige veier og var supervennlig men som skiftet tone og forlangte tips med en gang tjenesten var levert. Det var først i Mumbai at smilebåndet begynte å trekke på seg. Vi var lei men man kan ikke hisse seg opp for 4 kroner lenger. Vi hadde Pre-paid taxi fra flyplssen til hotellet og det første som skjer etter at vi kommer inn i taxien og kjører nedover er at han sier vi har betalt for lite, han skal ha 40 rupies til, som er en latterlig liten sum. Taxisjåføren spør så om vi ønsker å kjøre den raske veien eller den lange veien og sliten som vi er går vi for den raske. Kort tid etter blir vi bedt om å dra opp mer penger for å betale for bompengeringen og 5 norske kroner fattigere. Vi endte opp med å betale 9 norske kroner mer en vi var blitt lovet og vi kan jo egentlig ikke annet enn å le selv om rett skal være rett.
9. Cash is king
   Jeg har aldri tipset så mye i et land som jeg har gjort i India. Men til gjengjeld så er service nivået veldig høyt og det er sjeldent du får bære bagasjen din noe særlig på en ferie tur til India. Derfor er kontanter konge og du trenger små sedler siden ingen kan veksle. Det er ikke så mye som skal til for å gjøre hverdagen litt enklere for en gutt som bærer bagasjen din. En gjennomsnittlønn i India er ca 2000 rupies, så tipser du mellop 10 og 50 rupies for ulike tjeneste blir disse hjelperne veldig fornøyd. Samtidig er det viktig å ikke spre rundt seg med penger og tiltrekke deg feile folk.
10. Hvordan det er å være kjendis
    Og komme til India og være hvit var en merkeligere opplevelse en først antatt. Nå har plutselig bordet snudd og folk stirrer, peker og hvisker om deg. Det er ingenting negativt i dette, folk er bare nysgjerrige. De tøffeste tør å komme bort for å spørre om de kan ta bilde ved siden av deg, samtalen hopper ofte over til hvor du kommer fra og hvor gammel du er osv. En kul liten gutt i Mumbai turde å stoppe oss på gaten for et bilde, etter å ha spurt oss hvor vi kom fra avsluttet han med å si at en dag skulle han reise til Norge for å spille cricket. Vi greide ikke å ødelegge selvtilitten hans med å si at det dessverre er lite sansynlig å møte på et norsk cricket lag. De som ikke tør å komme bort snikfilmer deg og tar bilder langt ifra. Hvor disse bildene havner er det umulig å vite, men man får hvertfall et lite innsyn i hvordan det er å være kjendis.